Firenze

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Firenze
Kommunevåpenet til Firenze
Tilhørighet
Land: Italia  Italia
Region: Toscana  Toscana
Provins: Firenze  Våpenet til provinsen Firenze
Geografi
Koordinater: 43° 46' 18" N, 11° 15' 13" Ø
Høyde: 50 moh.
Areal: 102 km²
Befolkning
Innbyggere: 366 488 (per 2006)
Tetthet: 3,593
Lokal info
Postnummer: 055
Telefonvalg: 055
Beliggenhet på kart
Firenze
Kart over Italia med  Firenze  markert og  Toscana  fremhevet
Kommunens beliggenhet i Italia og Toscana

Koordinater: 43°46′18″ N 11°15′13″ Ø

Firenze er en by i provinsen med samme navn, og byen er regionshovedstad i Toscana i det nordlige Italia. Navnet kommer av latin: Florentia som betyr den blomstrende. Fra 1865 til 1870 var byen også hovedstad i Kongedømmet Italia. Firenze ligger ved elven Arno som ligger på en slette ved foten av fjellkjeden Appenninene, og har et innbyggertall på omkring 400.000 mennesker, innbefattet en forstadsbefolkning på i overkant av 200.000 mennesker. Firenze er et knutepunkt for europeisk handel og finans, og byen er ofte betraktet å være fødestedet for den italienske renessanse og humanisme, og var lenge styrt av Medici-familien. Firenze er også berømt for storslått kunst og arkitektur. Det blir sagt at av de 1.000 viktigste europeiske kunstnere fra det andre millennium, bodde eller arbeidet 350 av dem i Firenze. Byen blir også kalt middelalderens Athen.


Innhold

[rediger] Språk

Florentinsk språk (fiorentino), som er talt av innbyggere i Firenze og dens omgivelser, er en toskansk dialekt. Mange lingvister og lærde som Dante, Boccaccio og Petrarch betrakter moderne italiensk å være moderne florentinsk. Ordforrådet og uttalelsene er stort sett identiske med italiensk.

[rediger] Historie

Byen ble grunnlagt som en militærbastion i Romerriket rundt år 100 e. Kr. Med middelalderens korstog utviklet Firenze seg til et sentrum for handel, og ble raskt kjent for sine ullspinnerier, lærgarverier, gullsmeder og velutviklede finansvesen. Tidlig kom rivalisering mellom rike adels- og handelsslekter til å prege byen og regionens politiske, kulturelle og tildels religiøse liv. Fra midten av 1400-tallet vant den rike bankierslekten Medici frem (1434-1494, 1512-1527 og 1530-1737). Med denne begynte en enestående økonomisk og kulturell blomstring som gjorde Firenze til arnested for Renessansen. De rike handelsfamiliene kappedes om å fremheve sin makt og rikdom gjennom å samle seg utsøkt kunst, samt igangsette storstilte byggearbeider. På 1600-tallet inntraff en lengre økonomisk stillstandsperiode. Firenze kom under fransk overherredømme under Napoleon. Firenze var en kort stund (etter landets samling 1865-1871) hovedstad i Italia. I 1966 ble byen rammet av en voldsom flom da elven Arno gikk over sine bredder. En rekke bygninger, kunstverk, bibliotek og arkiver fikk store skader.

[rediger] Kunst og kultur

Renessansen og humanismen er uløselig knyttet til Firenze. Byen anses i kunsthistorien som stedet der Romerriket og de gamle grekeres kunstidealer for alvor ble gjenoppdaget og videreutviklet. Mange av renessansens betydeligste representanter levde og virket her, blant andre Michelangelo, Leonardo Da Vinci, Giotto og Dante. Firenze hadde på denne tiden også betydning for utvikling av politisk tenkning, særlig uttrykt i Machiavellis arbeider. Mange av renessansekunstnernes hovedverk og de overdådige kunstsamlingene som de rike handelsslektene samlet seg, finnes den dag i dag stort sett bevart i byens mange museer, palasser og kirker. For de skjønnhetssøkende kunstnerne under Romantikken spilte byen og området rundt Toscana en viktig rolle. Mange av romantikkens betydeligste kunstnere besøkte Firenze og lot seg bevege av dens nærmest endeløse mengde av det de anså som eksempler på klassisk skjønnhet og perfeksjon.

Firenze ble opptatt på UNESCOs verdensarvliste over verneverdige byer i 1982. Kunstsamlingene, de mange historiske minnesmerkene og den intakte senmiddelalderske arkitekturen, har gjort Firenze til et meget populært turistmål.

[rediger] Bilder

[rediger] Bemerkelsesverdige innbyggere

[rediger] Se også


Verdensarvsteder i Italia (liste)
Det skjeve tårn i Pisa

Agrigento · Alberobello (Trulli) · Amalfikysten · Assisi (Chiesa di San Francesco) · Aquileia · Caserta · Castel del Monte · Cerveteri og Tarquinia (Etruskiske graver) · Cilento og Vallo di Diano nationalpark · Crespi d'Adda · De eoliske øyer · Ferrara · Firenze · Herculaneum · Modena: (katedralen, Torre Civica & Piazza Grande) · Napoli · Padova (Botanisk have) · Palazzi dei Rolli · Pantalica · Pienza · Pisa · Pompeii · Portovenere, Cinque Terre (Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola, Riomaggiore) og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto) · Ravenna · Roma · Sacri monti · San Gimignano · Santa Maria delle Grazie · Sassi di Matera · Siena · Savoias residenser (Palazzo Reale, Palazzo Madama) · Siracusa · Su Nuraxi di Barumini · Tivoli (Villa Adriana og d'Este) · Torre Annunziata · Urbino · Vatikanstaten (San Paolo Fuori le Mura) · Val di Noto (Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl) · Val d'Orcia · Val Camonica · Venezia · Verona · Vicenza (Basilica Palladiana, Palazzo Chiericati, Teatro Olimpico) & Palladios villaer i Veneto (La Rotunda)  · Villa del Casale ·