Tom Boonen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Syklist | |
|---|---|
| Navn | Tom Boonen |
| Kallenavn | Tornado Tom, Tommeke |
| Født | 15. oktober 1980 (27 år) |
| Fødested | |
| Høyde | 192 cm |
| Vekt | 82 kg |
| Laginformasjon | |
| Lag | Quick Step-Innergetic |
| Disiplin | Landeveissykling |
| Rolle | Kaptein |
| Ryttertype | Spurter |
| Profesjonelle lag | |
| 2002 2003- |
US Postal Service Quick Step |
| Meritter | |
| *Verdensmester i landeveisritt (2005) *Tour de France, poengtrøya (2007) *Tour de France, 6 etapper *Paris-Roubaix (2005, 2008) *Ronde van Vlaanderen (2005, 2006) *Gent-Wevelgem (2004) |
|
Tom Boonen (født 15. oktober 1980 i Mol) er en belgisk syklist. Han regnes som en av verdens beste syklister og ble verdensmester i 2005.
Innhold |
[rediger] Liv og virke
Tom Boonen startet sin karriere som profesjonell syklist for Lance Armstrongs lag US Postal Service i 2002. Da han i sin første start i det prestisjetunge verdenscuprittet Paris-Roubaix kom på tredjeplass, ble det klart at man hadde med et ekstraordinært sykkeltalent å gjøre. Men for US Postal måtte han som regel finne seg i å kjøre som hjelperytter for Armstrong og George Hincapie. Derfor valgte han å forlate laget etter bare en sesong. En slik avgjørelse var svært uvanlig for en så ung rytter, og han ble kritisert for avgjørelsen av Lance Armstrong og resten av laget.
Boonen fikk istedenfor kontrakt med det belgiske laget Quick Step-Davitamon som satset mye på Boonens spesialiteter, en-dagsklassikerne og spurtene. I 2003 måtte han finne seg i å hjelpe sin mentor Johan Museeuw for det meste, men i 2004 ble han en av Quick Steps viktigste ryttere. På vårparten vant han både E3 Prijs Vlaanderen og Gent-Wevelgem. I tillegg ble det seier i to etapper i Tour de France, blant annet den svært ettertraktede siste-etappen opp Champs-Élysées i Paris.
[rediger] 2005
I 2005 ble Boonen Quick Steps kaptein, og takket med en av de sterkeste sesongene en syklist har prestert noensinne. Han startet sesongen med 2. plass i «Het Volk». Senere vant han E3-prijs Harelbeke. I løpet av en uke april sto Boonen for en sjelden sterk prestasjon. Først vant han Flandern Rundt, der han overrasket alle med å stikke fra resten av utbrytergruppen noen kilometer fra mål. To uker senere triumferte han i Paris-Roubaix, der han blant annet slo sin tidligere lagkamerat George Hincapie i spurten. Han fulgte opp i Tour de France 2005 da Boonen vant andre etappe og tredje etappe. Etter å ha båret den grønne poengtrøya i ti etapper måtte han imidlertid bryte rittet etter å ha skadet kneet i en velt på den ellevte etappen. Thor Hushovd, som lå på andre plass i poengkonkurransen, overtok dermed den grønne trøya. Boonen kronet sesongen med å bli verdensmester 25. september, da han vant spurten overlegent. Han vant totalt 17 enkeltseirer det året, i tillegg til å vinne Belgia Rundt sammenlagt.
Hans triumfer i 2005 sørget for å gi ham en rekke utmerkelser. Det franske sykkelmagasinet Vélo d'Or kåret Boonen til årets beste syklist foran Tour de France-vinner Lance Armstrong. I tillegg ble han kåret til årets idrettsutøver i Belgia og årets sportspersonlighet i samme land.
[rediger] 2006
I 2006 fortsatte Boonen å kjøre godt på sykkelsetet. Han forsvarte blant annet tittelen sin i Flandern rundt i april. Totalt ble det 19 seirer den sesongen. Han klarte imidlertid ikke vinne en eneste etappe i Tour de France, og fullførte ikke rittet, men kjørte med den gule ledertrøyen i fire dager.
[rediger] 2007
Boonen vant to etapper og den grønne poengtrøya i Tour de France.
[rediger] 2008
I juni 2008 ble det kjent at Boonen hadde avgitt en en positiv urinprøve som viste bruk av kokain. Prøven ble tatt 25. mai, tre dager før etapperittet Belgia rundt. Kokain er ikke regnet som doping i sykkelsport når det er brukt utenfor konkurranse, derfor fikk ikke saken direkte påvirkning på Boonens idrettskarriere. [1]
[rediger] Lag
- 2002: US Postal Service (USP)
- 2003: Quick Step - Davitamon (QSD)
- 2004: Quick Step - Davitamon (QSD)
- 2005: Quick Step-Innergetic (QST)
- 2006: Quick Step-Innergetic (QST)
[rediger] Eksterne lenker
1927: Binda | 1928: Ronsse | 1929: Ronsse | 1930: Binda | 1931: Guerra | 1932: Binda | 1933: Speicher | 1934: Kaers | 1935: Aerts | 1936: Magne | 1937: Meulenberg | 1938: Kint | 1946: Knecht | 1947: Middelkamp | 1948: Schotte | 1949: Van Steenbergen | 1950: Schotte | 1951: Kubler | 1952: Müller | 1953: Coppi | 1954: Bobet | 1955: Ockers | 1956: Van Steenbergen | 1957: Van Steenbergen | 1958: Baldini | 1959: Darrigade | 1960: Van Looy | 1961: Van Looy | 1962: Stablinski | 1963: Beheyt | 1964: Janssen | 1965: Simpson | 1966: Altig | 1967: Merckx | 1968: Adorni | 1969: Ottenbros | 1970: Monséré | 1971: Merckx | 1972: Basso | 1973: Gimondi | 1974: Merckx | 1975: Kuiper | 1976: Maertens | 1977: Moser | 1978: Knetemann | 1979: Raas | 1980: Hinault | 1981: Maertens | 1982: Saronni | 1983: LeMond | 1984: Criquielion | 1985: Zoetemelk | 1986: Argentin | 1987: Roche | 1988: Fondriest | 1989: LeMond | 1990: Dhaenens | 1991: Bugno | 1992: Bugno | 1993: Armstrong | 1994: Leblanc | 1995: Olano | 1996: Museeuw | 1997: Brochard | 1998: Camenzind | 1999: Freire | 2000: Vainšteins | 2001: Freire | 2002: Cipollini | 2003: Astarloa | 2004: Freire | 2005: Boonen | 2006: Bettini 2007: Bettini

