Venezia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tilhørighet
Venezia

Land:	Italia
Region:	Veneto
Provins:	Venezia
Distrikt:	[[{{{comunitaMontana}}}]]
Geografi
Koordinater:	45° 26' 15" N, 12° 20' 9" Ø
Høyde:	2 moh.
Areal:	412,54 km²
Befolkning
Innbyggere:	268.516 (per 2007)
Tetthet:	650,88
Lokal info
Postnummer:	30100
Telefonvalg:	041
Offisielt nettsted
Beliggenhet på kart

Kommunens beliggenhet i Italia og Veneto

Koordinater: 45°26′15″ N 12°20′9″ Ø

Venezia (tysk, dansk, svensk og alternativt norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet. Venezia er kjent for sine kanaler, sin arkitektur og sin historie.

Noen av de mest kjente landemerkene i Venezia er Dogepalasset, Sukkenes bro og Markusplassen.

Innhold

1 Historie
- 1.1 Republikken Venezia
- 1.2 Etter republikken
2 Bilder
3 Se også
4 Eksterne lenker
5 Kilde/ Videre lesning
- 5.1 Engelsk

[rediger] Historie

Kart over byen fra 1920-tallet

Byen oppsto trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet til de ugjestmilde myr- og øyområdene da nord-Italia ble plaget av invasjoner fra gotere og senere hunnerne ledet av Attila. Venezia fikk bystatus 25. mars 421. Venezia var under eksarkatet i Ravenna da doge-tittelen (fra det latinske «dux», leder for Bysants) først ble brukt på byens overhode. Ifølge offisiell historie og tradisjon var den første dogen i Venezia Paolo Lucio Anafesto, som ble valgt i 697.

[rediger] Republikken Venezia

Utdypende artikkel: Republikken Venezia

Det bysantiske styret i Italia mistet gradvis innflytelse. Venezia lyktes stå imot invasjonsforsøk fra frankernes konge Pipin den yngre, og i en fredsavtale («Pax Nicephori») med sønnen Karl den store i 811 får bystaten i praksis en sterk selvstendig rolle som skiller republikken fra resten av Italia. Doge Agnello Particiaco (811-827) flyttet byens administrasjon fra Malamocco til den tryggere Rialto-øya, der byen ligger i dag.

Klosteret i St. Zacharias, det første doge-palasset med basilikaen St. Markus og byens forsvarsmur (civitatis murus) mellom Olivolo og Rialto satte fart på byutviklingen. I 828 økte byens prestisje etter tyveri av kroppen til helgenen Markus (gresk: Markos) som ble lagt i den nye basilikaen.

Gradvis framsto Venezia som både sterk og uavhengig. Gjennom den formelle koplingen til Bysant slapp de mye av den føydale slitasjen på fastlandet, og geografi skjermer byen for militære invasjoner. Republikken varte i 1000 år og det vitner i seg selv om et slitesterkt politisk regime. Bystaten strakk seg på det meste over store landområder i to verdensdeler og dominerte Middelhavet. Sjøfart og handel mellom øst og vest skapte enorm velstand og gjorde Venezia til den eneste italienske bystat som ikke ble invadert, plyndret eller ødelagt. Det vil si, ikke før Napoleon invaderte nord-Italia mistet byen sin uavhengighet og republikken ble oppløst i 1797.

[rediger] Etter republikken

Etter Napoleons fall tilhørte Venezia Østerrike. Et kort opprør i 1848 ville gjenopprette republikken. Byen og tilhørende områder ble en del av Italia i 1866 da Østerrike tapte den østerriksk-preussiske krig, fordi Preussen hadde lovet byen til Kongeriket Italia.